Erklært død, viste livstegn etter fartshump

Tormod Jakob Karlsen fra Fauske opplevde symptomer på hjerteinfarkt natt til julaften, men valgte å vente tre dager før han kontaktet helsevesenet. Han ønsket å unngå behandling i Tromsø, da PCI-senteret i Bodø kun er åpent i vanlig kontortid.

– For det første var det ingen fly som ble å ta av i det været, og for det andre nektet jeg en tur til Tromsø. Den gleden skulle de ikke få. Heldigvis skulle de åpne PCI-senteret i Bodø klokken 08 neste morgen, sier Karlsen til NRK. Pensjonist holder han seg oppdatert rundt PCI-saken.

– Krangelen mellom Bodø og Tromsø er på barnehagenivå, etter min mening. Det handler om å tenke på pasientene, og geografien i dette langstrakte landet, fortsetter han.

Etter å ha mottatt trombolyse i ambulansen, ble han behandlet i Bodø morgenen tredje juledag. Inngrepet var vellykket, uten skade på hjertet. Karlsen kritiserer dagens løsning og mener Nordland trenger et døgnåpent PCI-senter.

Avdelingsoverlege Hanne Bjørnstad og kommuneoverlege Raymond Dokmo understreker viktigheten av rask behandling ved hjerteinfarkt. Helse Nord forsvarer flyttingen av ansvaret til UNN, men møter fortsatt kritikk for tilgjengeligheten til PCI-tilbudet i regionen.

LONDON: Desember satte rekord for antall livstruende 999-henvendelser til London Ambulance Service (LAS). Nye tall viser at omtrent 16 000 kategori én-henvendelser, som inkluderer hjertestans og alvorlige skader ble registrert. Dette er den høyeste måneden i tjenestens historie.

Økningen skyldes flere faktorer, inkludert respiratoriske og gastrointestinale virus, kaldt vær og høytidsfeiringer. LAS behandlet over 500 kategori én-pasienter de fleste dager i desember, en betydelig økning fra året før. Problemer med pust økte med 30 prosent, og tilfeller av hjertestans steg med 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, skriver BBC.

Den totale pågangen i desember var den tredje høyeste i tjenestens historie, med volum tilsvarende 92 prosent av toppnivået under Covid-19-pandemien i mars 2020. Etterspørselen viser ingen tegn til å avta, med en økning på 20 prosent i første uke av januar sammenlignet med samme periode i 2024.

LAS har iverksatt en vinterplan for å håndtere pågangen. Tiltakene inkluderer økning av ambulanser og personell med over 10 prosent, utplassering av opptil 60 ekstra ambulanser i peak-perioder, og flere klinikere tilgjengelig for telefontriage. Samarbeid med sykehus og andre partnere er styrket for å korte ned ventetider, melder BBC.

Kristiansand får ny ambulansestasjon ved Egsjordene, en tomt som tidligere har skapt debatt. Fædrelandsvennen skriver at tomten huser et omstridt barnehospice, som står ubrukt etter at driften ble avviklet. Nå skal ambulansestasjonen bygges for å erstatte dagens lokaler, som må rives for å gi plass til nytt akuttmottak og helsehus til 2,3 milliarder kroner.

Per W. Torgersen, ansvarlig for bygg og eiendom ved Sørlandet sykehus, påpeker overfor avisen at plasseringen er optimal for utrykningstider i og rundt Kristiansand. Selv om planene har fått støtte fra flertallet i kommunens areal- og miljøutvalg, møter prosjektet motstand fra blant annet MDG og SV. Kritikerne trekker frem nedbygging av matjord og potensielle ulemper for naboene.

Naboer uttrykker bekymring for byggets størrelse og skyggevirkning på lekeområder ved Trollhaugen barnehage. Arkitekten mener imidlertid at solforholdene ikke vil påvirke barnehagen på dagtid. Debatten fortsetter, men planen anses som avgjørende for å styrke ambulansetjenesten i regionen, skriver Fædrelandsvennen.

En mann i 30-årene er tiltalt for å ha truet en politibetjent under en hendelse på Bømlo i februar. Politibetjenten var til stede for å sikre ambulansepersonell da mannen skulle fraktes til legevakten.

Mannen reagerte kraftig på politiets tilstedeværelse og slo politibetjenten i låret med begge hender samlet. Som følge av dette ble mannens hender festet til båren. Dette førte til verbale trusler fra mannen, der han blant annet skal ha sagt: «Jeg håper du har sagt farvel til foreldrene dine» og «bare vent til jeg kommer meg løs».

Hendelsen fører nå til at mannen må møte i Haugaland og Sunnhordland tingrett, tiltalt for brudd på Straffeloven § 155. Paragrafen omfatter vold, trusler eller annen rettsstridig adferd mot offentlig tjenesteperson og kan gi bot eller fengsel i inntil tre år, skriver Stord24.

OSLO: Flere ambulanser rykket ut til en hendelse i fjor, da et nyfødt barn døde etter en uassistert hjemmefødsel. Aftenposten skriver at politiet har opprettet en undersøkelsessak for å avklare omstendighetene rundt hendelsen. Ingen har status som siktet eller mistenkt i saken.

Jordmorforbundet NSF har blitt varslet om hendelsen.

– Dette er en tragisk hendelse som er uendelig trist. Vi har dyp medfølelse med familien som er rammet, sier leder Hanne Charlotte Schjelderup i forbundet til Aftenposten.

Oslo universitetssykehus har ikke ønsket å uttale seg om saken, med henvisning til taushetsplikt. Sykehuset påpeker at dødsfall under fødsler er sjeldne, særlig i forbindelse med hjemmefødsler, som heller ikke skjer ofte.

Aftenposten skriver at hendelsen diskuteres i flere fagmiljøer.

TELEMARK: – Dessverre opplever våre medarbeidere at de blir truet og i noen få tilfeller blir det utøvd vold, noe som er helt uakseptabelt, sier avdelingsleder Knut Inge B. Skoland ved Sykehuset Telemark.

Telemarksavisa intervjuer Skoland etter rapporten som Sintef har utarbeidet for Fagforbundet. Rapporten viser blant annet at 70 prosent av ambulansearbeiderne har mottatt trusler på jobb de siste 12 månedene, 37 prosent har vært utsatt for fysisk vold og 35 prosent har opplevd krangler og konflikter.

Sykehuset Telemark fører statistikk over vold og trusselhendelser for ambulansetjenesten, i tre kategorier. Statistikken for viser at to ansatte opplevde vold i 2024, mot fem i 2023. Utagerende atferd opplevde tre i ambulansetjenesten, mot én året før. En fikk det som betegnes som trusler mot liv/helse/eiendom, det samme som i 2023.

Skoland mener det trolig er underrapportering kategoriene utagerende atferd og trusler, basert på tilbakemeldingene fra personellet og hva de opplever

– Som en kan se så er det svært små tall registrert. Direkte voldshendelser er nok riktige, og det er heldigvis ganske få i året, sier Skoland til Telemarksavisa. Han forteller videre at sykehuset har hatt fokus på opplæring og kompetanseheving innen dette området i flere år.

– Og særlig fokus på å lære teknikker for å deeskalere situasjoner og tenke risikoreduserende atferd slik at man unngår å havne i slike situasjoner, fortsetter Skoland.

Han opplyser videre at ambulansearbeidere i Telemark for noen år siden gjennomførte kurs i «Møte med Aggresjonsproblematikk» (MAP). Skoland mener at tiden er kommet for å gjenoppfriske dette. Det er også tatt i bruk VR-briller som et lavterskel-tilbud for å øve på scenarioer med trusler om vold og utagerende oppførsel. En plan for kurs i tre trinn foreligger også som er for alle ansatte som jobber med og møter pasienter i en eller annen form.

Rus var medvirkende faktor for 22 personer som mistet livet i trafikkulykker i fjor. Dette utgjør 20 prosent av alle dødsulykkene. Tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) viser dermed at rus fortsatt er en viktig faktor i trafikksikkerhetsarbeidet..

– Historisk sett har unge voksne dominert statistikken over dem som dør i rusrelaterte trafikkulykker. Men de siste 15 årene har vi sett et skifte. Aldersgrupper som tidligere var mindre utsatt, rammes oftere, sier fagdirektør i Trygg Trafikk, Tanja Loftsgarden i en pressemelding.

Tidligere omkom flest under 40 år i rusrelaterte trafikkulykker. I perioden 2017-2020 endret derimot dette seg. Da stod de mellom 41 og 60 år for majoriteten av de drepte. I de ferskeste tallene fra UAG troner fortsatt samme aldersgruppe på topp, men de foreløpige tallene viser en utjevning.

– Svaret på om utviklingen fortsetter, får vi først når neste års rapport foreligger. Da kan vi sammenligne hver fireårsperiode fullstendig. Uansett så er det vanskelig å peke på en spesifikk årsak til utviklingen. Kanskje må vi undersøke andre former for reaksjoner, i tillegg til at politiet prioriterer trafikkontroller. Vi har blant annet sett på muligheten for alkolås som alternativ til tap av førerrett. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi jobber med ulike trafikantgrupper, og hvordan vi når dem med budskapene våre, sier generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, Anders Havdal.

Kategorien der rus var medvirkende faktor er fordelt slik blant trafikantgruppene: elleve personbilførere, tre MC-førere og to ATV-førere, en syklist, en bussfører og en traktorfører. Den dominerende rustypen var alkohol, etterfulgt av annen rus og blandingsrus.

NORD-IRLAND: Mary Donaghy tilbrakte over sju timer i en ambulanse utenfor Royal Victoria Hospital i Belfast etter en frontkollisjon på grunn av isete veier. Familien uttrykte frustrasjon over at hun måtte vente så lenge uten å bli innlagt, til tross for sterke smerter og manglende følelse i bena.

Situasjonen reflekterer presset på akuttmottak i Nord-Irland, der flere hundre pasienter har ventet mer enn 12 timer på behandling. Helsemyndighetene peker på en kombinasjon av influensasesong og kaldt vær som årsaker til økt pågang, mens mangel på pleiepakker hindrer utskrivning av pasienter og skaper ytterligere kø i sykehusene.

Helseministeren har varslet tiltak, inkludert økte midler til sosiale omsorgsarbeidere, men situasjonen omtales fortsatt som den verste på lenge av helsepersonell, skriver BBC.

ØSTFOLD: Ambulansetjenesten ved Sykehuset i Østfold har hatt hektiske dager som følge av snøvær og krevende kjøreforhold. Avdelingssjef Merete Storli Tveit forteller til Moss Avis at ekstra ressurser er satt inn for å håndtere situasjonen.

Dårlig fremkommelighet har påvirket både responstid og transport av pasienter til sykehuset. Tjenesten vurderer ressursbehovet fortløpende, selv om ingen spesielle hendelser er rapportert så langt.

Legevakten i Mosseregionen har opplevd stor pågang gjennom juleferien, men ifølge leder Cecilie Feiner Høyland har bemanningen vært god, og det er ikke meldt om noe utenom det vanlige.

– Vi har vært forberedt og satt inn ekstra ressurser, forteller avdelingssjef for ambulansetjenesten ved Sykehuset i Østfold, Merete Storli Tveit til Moss Avis.

En ambulanse og en personbil var involvert i et trafikkuhell ved Tinghuset i Tromsø, ifølge Troms politidistrikt. Ingen personskader er rapportert, men begge kjøretøyene har fått synlige skader, og det lå bildeler i vegbanen etter kollisjonen.

Politiet mistenker at vikepliktbrudd er årsaken til uhellet. Ambulansen skal ha kommet sørover mot brua, mens personbilen kjørte inn i krysset fra Elvegata og hadde vikeplikt.

VESTBREDDEN: Israelske styrker infiltrerte Balata flyktningleir i Nablus den 19. desember ved hjelp av en ambulanse, ifølge videoopptak som skal være verifisert av Al Jazeera. Raidet førte til at to palestinere, inkludert en kvinne, ble drept.

Bruken av en ambulanse til militære formål har fått sterk kritikk. Nicola Perugini, professor i internasjonale relasjoner ved University of Edinburgh, påpekte at denne handlingen står i kontrast til Israels påstander om at Hamas bruker medisinske fasiliteter til militære formål i Gaza, noe FN har sagt det er lite bevis for. Perugini uttalte at det israelske militæret, som har ødelagt sykehus i Gaza med påstander om militær bruk, nå selv benytter ambulanser til operasjoner.

FN-rapportør Francesca Albanese fordømmer handlingene på X, og kaller misbruket av medisinske kjøretøyer en alvorlig krenkelse av Genève-konvensjonene. Hun skriver at slike handlinger kan utgjøre en forbrytelse av perfidi og bidrar til å underminere internasjonal humanitær rett, som er ment å beskytte sivile i krig.

ØSTFOLD: I Follotunnelen skal nødetatene gjennomføre en såkalt fullskalaøvelse. Det betyr at øvelsen foregår inne i tunnelen der det spilles ut et planlagt scenario for å øve fastsatte øvingsmål. Fullskalaøvelser har som mål å være så realistiske som mulig og gjennomføres i sanntid.

– Denne gangen ønsker vi ikke å beskrive scenarioet på forhånd, men holde det skjult for mannskapene. De skal oppleve at det er så nært opp til en realistisk situasjon som mulig, oppøyser Hans Are Dahl, praktisk tunnelforvalter og brannvernleder i Statens vegvesen i en pressemelding.

I forbindelse med øvelsen blir Follotunnelen stengt fra kl. 20:00 torsdag 9. januar til fredag 10. januar kl. 05:30. Dette blir gjort for at nødetatene og Vegtrafikksentralen (VTS) skal kunne benytte de tekniske sikkerhetsinstallasjonene i tilknytning til tunnelen.

Statens vegvesen skriver i pressemeldingen at de jevnlig holder beredskapsøvelser i riksvegtunneler sammen med nødetatene. Dette er det krav om. Hovedformålet med slike øvelser er å holde nødetatene og VTS oppdatert på den aktuelle tunnelen og sikkerhetsutstyret i den, trene samhandling og kommunikasjon, og øve ferdigheter og innsats.

Denne gangen skal aktørene øve på håndtering av trafikkulykker. I hovedsak er det Moss Interkommunale brannvesen, med 110-sentralen og Vegtrafikksentralen som skal øve, men det blir også noe deltakelse fra politi og ambulanse.

VESTFOLD: Ambulansetjenesten i Vestfold har økt beredskapen med flere ressurser for å møte de store snømengdene som er meldt. Sykehuset opplyser at situasjonen følges nøye om det er behov for ytterligere tiltak og om tiltakene må opprettholdes utover tirsdagen.

Sykehuset i Vestfold opplyser videre at akutte oppdrag for ambulansene vil prioriteres. Bestilte oppdrag som ikke haster vil kunne bli nedprioritert.

Framkommeligheten vil kunne være redusert på flere steder til snøen er fjernet, noe som kan resultere i at pasienttransport kan bli forsinket.

Det er forventet at også ansatte kan ha problemer med å komme seg på jobb i tide når fremkommelighetene er vanskelig. Det kan føre til utsettelser og forsinkelser.

– Vi ber om forståelse for at det kan bli utsettelser og forsinkelser i pasientbehandlingene. I all hovedsak planlegger våre avdelinger for ordinær drift, og gjør sine tiltak og vurderinger for å sikre forsvarlig bemanning, sier kommunikasjonsdirektør Merete B. Lindahl.

Mandag og tirsdag ventes det opp mot en halv meter snø på Sør- og Østlandet. Sørlandet sykehus varsler normal drift til tross for oransje farevarsel.

- Vi vil fortløpende vurdere å øke kapasiteten til ambulansetjenesten med tanke på fare for problemer med fremkommelighet. Vi har også god brøyteberedskap med tanke på å sikre at pasienter og vårt kliniske personell får parkert på sykehusenes parkeringsplasser, sier beredskapssjef Tom Helge Tollefsrud ved Sørlandet Sykehus i en pressemelding. Statens Vegvesen har satt inn alt beredskap og kommer med klare anbefalinger til bilister.

Snøværet kommer først inn på Sørlandet og vil gradvis bevege seg nordover gjennom det neste halvannet døgnet. Sørlandet ventes å bli hardest rammet av snøværet. Øst i Agder er det ventet opptil 50–60 cm snø. Statens vegvesen melder at de har alt av brøytemannskap på veiene, og ber folk beregne bedre tid enn vanlig.

En ambulanse tok fyr på 109-veien mellom Glemmen videregående skole og Wilbergjordet i retning Sarpsborg. Brannen skal ha startet i motorrommet, ifølge Øst 110-sentralen. Ingen pasienter var om bord, og årsaken til brannen er foreløpig ukjent. Slukningsarbeidet er i gang, og trafikken påvirkes av hendelsen, melder Fredriksstad Blad.

Ambulansen var på vei til et oppdrag da bilen tok fyr. Avisen skriver at de merket at kjøretøyet mistet trekkraft og så deretter røyk. De stoppet og kom seg raskt ut før det begynte å brenne.

Ingen ble skadet. Brannårsaken er så langt ukjent.

Brannmannskap er ofte de første på ulykkesstedet, spesielt i grisgrendte strøk. Men førstehjelpskunnskapen kan ofte være rusten. I Rogaland gjennomføres det nå kurs i kritisk førstehjelp for å sikre at brannfolk er bedre forberedt på helseoppdrag. Kurset, initiert av brannkonstabel og sykepleier Anders Oftedal, gir både teoretisk og praktisk trening i livreddende tiltak.

Sykepleien som skriver om dette, forteller at i løpet av kurset, som går over tre dager, trenes brannfolk på situasjoner som hjertestans, blødninger, fallulykker og hypotermi. Øvelsene er realistiske, med skuespillere og simulerte skader. Etter endt kurs får deltakerne tittelen medic og blir ansvarlige for å videreføre opplæringen på sine lokale brannstasjoner.

Behovet for oppdatert kompetanse er stort, særlig i lys av økende helseoppdrag for brannvesenet. En rapport fra 2023 peker på lengre responstider for ambulanser som en medvirkende årsak. Ifølge Oftedal handler det om å kunne gjøre riktige vurderinger raskt og gi livreddende hjelp til pasienter før ambulansepersonell ankommer.

Tjerand Askeland, en av kursdeltakerne, fremhever viktigheten av kurset:

– De første minuttene er avgjørende. Det handler om liv eller død, sier han til Sykepleien.

NORD-IRLAND: En pasient i Nord-Irland måtte vente 19 timer i ambulanse utenfor et sykehus, ifølge medisinsk direktør for Northern Ireland Ambulance Service. Situasjonen skyldes økt pågang fra luftveissykdommer og problemer med å skrive ut pasienter, noe som fører til flaskehalser i helsevesenet.

– Våre ambulanser er i praksis fastlåst utenfor akuttmottakene, sier Dr. Nigel Ruddell til BBC. Han beskriver situasjonen som uakseptabel og understreket at dette er et økende problem.

Rundt 400 pasienter venter daglig på sykehussenger i regionen, og ambulanser blir ofte stående utenfor akuttmottakene i påvente av å levere pasienter. Helsepersonell beskriver situasjonen som uakseptabel og stadig vanligere, med alvorlige konsekvenser for både pasienter og ansatte.

Det er foreslått tiltak som ekstra midler til fastleger og sykehjem, men mange peker på behovet for strukturelle endringer i helsevesenet for å håndtere presset bedre.

USA/OREGON: En 71 år gammel syklist i Oregon, William Hoesch, hevder at en ambulanse fra Columbia River Fire & Rescue kjørte på ham og deretter sendte ham en regning på 1.862 dollar for transport til sykehuset. For personer uten forsikring kan kostnadene være høye når man hentes av ambulanse. I mange tilfeller oppstår det også overraskende store regninger når pasienten transporteres av et ambulansefirma utenfor forsikringsselskapets nettverk

Nå saksøker syklisten selskapet for nesten én million dollar.

Hendelsen skjedde i oktober 2022 i byen Rainier. Ifølge søksmålet skal ambulansen ha truffet Hoesch da den svingte til høyre. Han pådro seg brudd i nesen, fikk ødelagt sykkelen sin, og har i etterkant slitt med redusert bevegelighet og nedsatt gripeevne.

Hoesch krever erstatning for medisinske utgifter, smerte og lidelse, samt den opprinnelige regningen fra ambulansefirmaet. Columbia River Fire & Rescue har foreløpig ikke kommentert saken, skriver AOL.

Foreløpige tall viser at 90 personer omkom i trafikken i fjor, fem av dem i årets siste måned. Dette er en nedgang på nesten 20 prosent færre drepte, sammenliknet med 2023. Ikke siden 2021, da 80 omkom, har så få mistet livet i trafikken.

– Det er bra at vi nå har en nedgang, etter flere år med økning. Da beveger vi oss forhåpentligvis i riktig retning. Men vi er dessverre fortsatt altfor langt unna der vi skal være. Vi er langt bak det nasjonale målet – og ikke minst savner nesten hundre familier noen de er glad i. Dessverre fikk vi en forferdelig avslutning på året. I Nordland mistet tre passasjerer livet i en alvorlig bussulykke, sier fagdirektør i Trygg Trafikk, Tanja Loftsgarden i en pressemelding.

De fleste trafikantgruppene opplevde en nedgang i 2024 – med noen få unntak. Bilførere og -passasjerer har hatt størst nedgang, mens motorsyklister, elsparkesyklister og fotgjengere ikke har den samme utviklingen.

– Fortsatt omkommer altfor mange motorsyklister, så her trenger vi flere tiltak. Et av forslagene er å heve aldersgrensen for lett MC. I 2024 omkom fire elsparkesyklister, mens ingen omkom på det kjøretøyet året før. Til tross for strengere reguleringer må vi fortsatt gjøre mer for å redusere antall alvorlige ulykker for denne gruppen. Hjelmpåbud for elsparkesyklister bør vurderes på nytt, sier Loftsgarden.

Trygg Trafikk ber om at justismyndighetene satser enda mer på trafikksaker i tiden fremover. Forskning fra blant annet Transportøkonomisk institutt viser at en økning i antall trafikkontroller har positiv effekt for å få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken, samtidig er dette samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– Innsatsen fra mange ulike aktører er avgjørende for å lykkes med godt trafikksikkerhetsarbeid. Politiets rolle er livsviktig i dette arbeidet, deres innsats må prioriteres i enda større grad. Her håper vi at justisministeren ser det samme som oss, og sørger for at blant annet utrykningspolitiet styrkes.

I tillegg til å styrke politiets operative trafikkarbeid håper Trygg Trafikk på presiseringer i dagens regelverk når det gjelder håndholdt mobiltelefon i bil og muligheten for å inndra kjøretøy for villmannskjøring.

– En viktig endring vil være at det blir ulovlig å holde telefonen mens du kjører. En slik presisering gjør det enklere for politiet å håndheve loven, men også enklere for sjåfører å forstå hva som er tillatt, og hva som ikke er det. Det samme gjelder for villmannskjøring. Her ønsker vi en presisering av hvilket handlingsrom politiet har ved ekstreme overtredelser av vegtrafikkloven, sier Loftsgarden.

Akershus har hatt flest omkomne i trafikken med 12 personer. Innlandet har derimot hatt en halvering fra 18 omkomne i 2023, til ni omkomne i fjor.

– Flere fylker har hatt historisk få omkomne i trafikken sammenlignet med tidligere år. Innlandet, Vestfold, Agder, Vestland og Trøndelag skiller seg ut med færre omkomne i fjor. Vestfold (2) har ikke hatt så få drepte i trafikken tidligere som vi kjenner til, avslutter Loftsgarden i pressemeldingen.